Siden barnehjemmet startet i 2008, er det flere av guttene som er blitt så gamle at de må flytte ut (regel i Kenya).
Fredric er en av disse.

Han bodde på barnehjemmet i 7 år, før han flyttet hjem til sin tante.
Hun maktet dessverre ikke å følge han opp, så han valgte i å bo sammen med sin bror, Alex, i huset til faren. De bor der alene. Alex går på skole sponset av KB.
Fredric måtte hver dag finne arbeid, slik at de to kunne ha noe å spise hver dag. Det er ikke lett uten utdanning, så han bar for det medte vann fra elva og leverte til naboen. For dette fikk han noen shillimg slik at de klarte seg.

For 3 uker siden, da jeg var nede i Meru, kom han og ville snakke med meg. Det var tøffe tider. Han viste fram hendene sine fulle av vannblemmer etter vannbæringen.
De hadde da vært 3 dager uten mat og tørke i Kenya gjør at folk har lite med penger, og derfor ikke kan kjøpe tjenester av slike som Fredric.
Han kom til meg, da jeg alltid har fortalt dem at som barn i barnehjemmet, har vi et spesielt ansvar, også etter at de har flyttet ut fra hjemmet. Han ønsket å begynne på teknisk fagskole. I Kenya er dette en mulighet for å få praktisk opplæring i et yrke. Utdanningen tar 2 år, og blir avsluttet med en praktisk prøve.
18119079_797164850447350_744662218597156409_nHan hadde tenkt på bilmekaniker eller elektriker praksis, noe de fleste guttene ser på som en mulighet inn i arbeidslivet.
Jeg fortalte han at dette skulle vi diskutere i administrasjonen å se hvordan vi kunne løse, og ba han komme igjen to dager etterpå. Han fikk med seg noen shilling, så han kunne kjøpe mat til seg og broren disse to dagene.
Da han hadde reist, snakket jeg litt ned sjåføren vår Clement om saken. Han sa til meg: «-har du ikke lagt merke til at Fredric er litt forskjellig fra de andre guttene. Hva om vi foreslår for han å bli frisør? Mannlige frisører er svært populære, og han vil nok passe til det»
Jo, jeg hadde jo det. Han er veldig pen gutt. Alltid velstelt og litt «femenin» i fremtoning. Så forslaget til Clement var nok en smart løsning.

To dager etterpå kommer Fredric tilbake. Akkurat som avtalt.
Jeg sier at vi har diskutert saken, og at vi ønsker å finne en løsning for han. Jeg spør om han kunne være interessert i å bli frisør isteden for de andre forslagene han hadde.
Når jeg da så ansiktet hans, hvordan det lyste opp og smilet gikk fra «øre til øre», forsto jeg at dette var en innertier. 18010086_797164960447339_5413387217007052477_n
Vi avtalte hvordan han skulle få seg praksisplass og han ville gjerne forsøke dette selv uten hjelp.

2 dager etterpå kom han til kontoret. Viste fram en lapp som sa han hadde fått en 3 mnd praksisplass på en salong i byen.
Full oversikt over kostnadene og kunne begynne 1.Mai.

Sponsor
Jeg hadde på forhånd ikke fått sponsor til dette fra Norge, men vi har 2 jenter fra Grimstad som er utrolig flinke til å skaffe midler til gode prosjekter.
Sendte derfor et spørsmål til Maria og Monica, om de kunne bidra med støtte til Fredric slik at vi kunne klare dette.
Dette prosjektet ønsket de svært gjerne å bidra til, så nå har de dekket 3 mnd med opplæring i salongen (1000.-nkr) og støtte til mat og klær i 3 mnd (600.-nkr)

Tusen takk til alle som støtter oss med økonomisk hjelp. Sikker på at dette er hjelp til selvhjelp som skaper en fremtid for Fredric, «the special one»

Frisør